lørdag 23. februar 2008

Lørdags treningen.

I dag tok Andreas og jeg med oss Mia, Diva og Zanita, kjørte til Sandefjord og hentet min Tante Vigdis. Etter på dro vi til byen. Vi gikk en god tur rundt i sentrum, før vi satte oss ned på et ute bord på cafeen salt og pepper. Vi stor koste oss.

Vel hjemme, tok jeg for meg Diva.
Vi startet med litt lek. Dagens trening ble litt enkel, da vi bare trente litt kontakt, å stille seg opp med tanke på utstilling som jeg tenker å satse litt på med henne i framtiden, og noen andre helt enkle øvelser.
Målet med treningen i dag, var bare å ha en liten trenings økt for å repetere det lille vi har trent på de siste to ukene, samt ha det hyggelig og gøy sammen.
Kontakten er betydelig bedre.
Jobbet mye med å få til en bra lek. Det gikk absolutt mye bedre i dag, selv med de andre hundene i hundegården som forstyrrelse og vi i frukthagen.. så lekte hun med meg som bare det. Jeg savner fortsatt det lille ekstra i leken, vil at hun skal digge lekene max og så vil jeg helst at hun skal like mange forskjellige leker, da vil det bli lettere å belønne henne med forskjellige leker i framtiden. Det er målet.

Zanita fikk en liten treningsøkt hun også.
Startet med å trene litt på den gamle stubben i hagen. Hun går altså opp på den med forbena, og må bevege seg rundt stubben med bakparten. I dag fikk jeg en kjempe start på stubben, men så gikk hun opp på stubben med begge bakbena, det er ikke direkte feil, men det var ikke det jeg ville så jeg tok henne med noen skritt tilbake og startet på nytt, fikk belønnet henne for den bra starten, før hun satte bakbena på stubben. Hun blir i alle fall bedre på denne og målet for meg er å få henne til å få henne til å bevegebakparten kjapt rundt stubben slik at hun går rundt stubben med bakparten i stor fart.
Zanita er så lett å trene, så jeg har lyst til å jobbe med litt kunster og andre øvelser med henne. Så jeg bestemte meg for å trene på at hun skulle hoppe opp i luften helst med hele kroppen i luften, rett opp og ned, uten å være borti meg. Helst på litt avstand fra meg. Jeg brukte hånden førte den raskt opp og det fikk henne til å hoppe, jeg klippet og belønnet. Jeg tenkte på hva slags komando jeg skulle bruke.. Og bestemte meg for hopp så klart. Hun vet hva det ordet betyr i agility, så jeg forsøkte å si hopp og Zanita hoppet med hele sin kropp opp i luften! Jeg klikket og belønnet. Jeg gjentok og fikk samme flotte resultat hver gang, så jeg skjønte jo at dette skulle ikke bli nok sak å jobbe videre med.
Vi trente på å rygge. Hun har litt vanskelig for å skjønne vitsen med ryggingen og har lettere for å sette seg. Jeg står og venter, og rygger litt når hun setter seg for å få henne i stå stilling, klikker og belønner at hun står, får henne da til å rygge litt, men dette må vi trene masse på
Forsøkte å leke litt, men i dag fikk vi ikke helt i gang leken syns jeg, så jeg syns at vi må trene mer på lek her også.


Mitt andre treningsprosjekt er bjeffing i hundehagen. Vi har generelt lite bjeffing på hundene våre, men ute i hundehagen så hender det at det blir kjedelig selv etter masse lek. Da er det spennende å bjeffe på nabo hundene og andre spennende ting. Dette er ikke noe positiv utvikling i mitt syn, så jeg har startet forebyggende trening her! Målet er å redusere bjeffingen ute, selv når ikke jeg er der, for så snart jeg er ute så bjeffes det lite, men har hundene stått ute i hagen en stund så har det lett for å skeie litt ut.
Metoden jeg bruker er å gi hundene en oppgave i stedet for å bjeffe på hva de klare å finne å bjeffe på. Har nå vært litt nøye de siste dagene og ser helt klart et lite framskritt.
En viktig detalje i dette prosjektet er å være mest mulig ute i hagen sammen med hundene, det er jo så deilig å sitte på benken med en kopp kaffe eller å pusle med andre ting som å rake, gjøre forberedelser for vår og sommer. Jeg har måttet bite i det sure eplet og innser at det finnes ingen snarvei for å løse bjeffing på, annet enn å bruke den tiden som kreves sammen med hundene får å redusere bjeffingen. Det kan jo være et godt råd til de som sliter med bjeffing mer enn oss.

2 kommentarer:

De syv underverk sa...

Høres veldig fornuftig ut, det med å innse at trening tar tid, især ved avlæring av uønsket bjeffing.
Har selv en storpuddel som vokste opp veldig landlig,og uten nære naboer.Hun var stille ute, og bare varslet når det kom folk på besøk, og da ble hun rost for å følge med.
Men for fire år siden flyttet vi til et tettbygd strøk med naboer og trafikk på både bilvei og gangveier helt inntil hagen vår. Dette var en stor overgang for den pliktoppfyllende hunden, og hun trengte hjelp til å forstå de nye reglene for varsling. Etter bare et par dager skjønte jeg at her måtte noe gjøres, om naboskap og hundehold skulle fungere godt!
Jeg innledet noen uker der vår kjære Ronja kun fikk være ute sammen med meg, slik at jeg kunne gi henne korrigering på hva som var nødvendig å varsle. Dette ga resultater relativt raskt, og etter den treningen, som kansje varte en måneds tid, har vi en rolig hund som kan oppholde seg ute alene i mange timer alene, uten å bjeffe annet enn dersom noen tar skrittet fra gangveien og inn i oppkjørselen vår!
Verd å merke seg er at jeg brukte mye positiv forsterker, de gangene hun satt rolig uten å bjeffe når noen feide forbi på utsiden av hekken vår, få meter fra henne. Det hender enda at jeg går ut og roser henne for rolig oppførsel, bare for å holde kunnskapen vedlike.Ronja er i dag 11 år gammel, og jeg har hele livet hennes drevet hva jeg anser som vedlikeholdstrening, utenom alle kurser, agilitytrening og konkurranser vi har vært med på oppigjennom årene. Hilsen fra Vigdis og Ronja

Queenteam sa...

Hei Vigdis.
Ja det er ganske lurt, hvis alle hadde vært like pliktoppfyllende i en slik livsituasjons endring som det var for det dere opplevde ved flytting, så hadde mange unngått slike problemer som bjeffing utidig varsling. Alt som kreves er å bruke tid og positiv betinget forsterker. June